Fra strategisk tenkning til økt konsentrasjon – sjakkens inntog i norske skoler er ikke bare en trend, men en bevegelse som anerkjenner spillets unike pedagogiske kraft. Som en lidenskapelig sjakkentusiast med røtter her i regionen, gleder det meg stort å se denne utviklingen. La oss sammen utforske hvordan dette eldgamle spillet blir et moderne verktøy for læring og utvikling i vårt eget land.
Hvorfor sjakk i skolen? En voksende anerkjennelse
Interessen for sjakk som et pedagogisk hjelpemiddel i skolen har virkelig skutt fart de siste årene. Det er ikke lenger bare sett på som en fritidssyssel for spesielt interesserte, men som et verktøy med potensial til å berike læringsmiljøet for alle elever. Inspirasjon hentes blant annet fra land som Spania, hvor sjakk har blitt en del av den obligatoriske undervisningen, ikke primært for å skape nye verdensmestere, men for å styrke kjerneferdigheter. Dette reiser selvfølgelig spørsmål, som ble belyst i en interessant diskusjon på NRK Ekko tilbake i 2015: Gjør sjakk barn smartere, eller tiltrekkes smarte barn av sjakk? Uavhengig av svaret, ser vi tydelig at spillet dyrker frem verdifulle egenskaper hos unge mennesker.
Forskning og erfaring, både internasjonalt og her hjemme, peker på en rekke kognitive fordeler ved sjakk. Spillet er en formidabel arena for å utvikle logisk og matematisk tenkning, evnen til å løse komplekse problemer, og ikke minst strategisk planlegging. Å måtte tenke flere trekk fremover, visualisere ulike scenarioer og vurdere konsekvenser, styrker konsentrasjonsevnen og hukommelsen på en unik måte. Som Magnus Monsen påpekte i et foredrag for LAMIS, presenterer sjakk stadig nye problemer som krever kreative løsninger og tvinger hjernen til å tenke i nye baner (Rogaland Sjakk – Sjakk i skolen). Disse ferdighetene er direkte overførbare til kjernefagene i skolen og er spesielt relevante i en tid der STEM-fagene (vitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk) blir stadig viktigere, slik TryEngineering.org også fremhever. Internasjonale studier, noen helt tilbake fra 1970-tallet i land som Zaire og Belgia, har vist positive effekter på alt fra matematikk- og språkferdigheter til generell intellektuell modning (Rogaland Sjakk – Rapporter).
Men sjakk handler om mer enn bare ren logikk og kalkulasjon. Spillet er også en fantastisk arena for å utvikle sosioemosjonelle ferdigheter. Tenk på tålmodigheten som kreves for å spille et langt parti, utholdenheten som trengs når man møter motgang, og ikke minst evnen til å håndtere både seier og tap med verdighet. Dette er livsviktige lærdommer. Sjakk fremmer respekt for motstanderen og evnen til å samhandle på en positiv måte. Studier fra USA har vist oppsiktsvekkende forbedringer i elevenes selvtillit, respekt for andre og evne til å beherske temperamentet etter innføring av sjakkundervisning. European Chess Union Education Commission (ECU Education) legger også stor vekt på disse sosiale og emosjonelle aspektene i sitt arbeid for å fremme sjakk i utdanningen over hele kontinentet.
Sjakk i praksis: Initiativer og implementering i Norge
Heldigvis ser vi en rekke spennende initiativer som bringer sjakk inn i norske klasserom og skolegårder. En sentral aktør er SkoleSjakken, Norges Sjakkforbunds dedikerte program for pedagogisk sjakk, som ble startet i 2015. Takket være generøs støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, kan de tilby verdifulle ressurser til skolene helt kostnadsfritt. Hjertet i tilbudet er «sjakklærerkurset», et grunnkurs som gir lærere og andre skoleansatte den nødvendige pedagogiske innføringen – og det beste av alt er at man ikke trenger å kunne spille sjakk fra før! Dette senker terskelen betraktelig. Skolene får også startpakker med materiell og tilgang til en rikholdig ressursbank. Programmer som «Sjakk5ern» og «Sjakk9ern» fokuserer spesifikt på å bygge klassefellesskap og inkludering på mellomtrinnet og ungdomstrinnet.
Startskuddet for den virkelig store satsingen gikk i 2015, da Norges Sjakkforbund mottok en milliongave fra Sparebankstiftelsen DNB med et ambisiøst mål: å seksdoble antall barneskoler med sjakktilbud innen 2018 (adressa.no). Fokuset var i starten mye på å etablere sjakk som en fritidsaktivitet, og det ble utviklet startpakker og kurs for å hjelpe skolene i gang, spesielt de som manglet egne ressurspersoner. Dette la grunnlaget for den bredere integreringen vi ser i dag.
Og sjakk i skolen er ikke bare teori – det skjer i praksis over hele landet. Et flott eksempel er den store sjakkturneringen i Drammen, hvor over 1300 elever fra 3. til 5. trinn deltok etter å ha hatt sjakkundervisning på skolen. Arrangementet fikk til og med oppmerksomhet fra NRK Supernytt, noe som viser at skolesjakk er i ferd med å bli en naturlig del av skolehverdagen for mange (Sjakkforbundet – NRK). Vi hører også om positive erfaringer fra enkeltskoler som Sandnes skule i Masfjorden og fra sjakkaktiviteter i SFO-regi, blant annet i Rogaland.
Fleksibiliteten i hvordan sjakk kan implementeres, er en av styrkene. SkoleSjakken understreker at det er opp til den enkelte skole å finne den beste løsningen. Noen integrerer sjakk i matematikkundervisningen eller, som Aschehoug Skole viser, i IT-faget for å lære programmering og algoritmisk tenkning på en konkret måte. Andre tilbyr det som valgfag, bruker det aktivt i friminuttene, i SFO/AKS, eller som en egen klubbaktivitet etter skoletid. Denne tilpasningsdyktigheten gjør at sjakk kan finne sin plass i nesten enhver skolekontekst.
I tillegg til de nasjonale programmene, ser vi også verdifulle bidrag fra andre aktører. Groruddalen sjakkakademi tilbyr veiledning og ressurser, og NRK Skole har utviklet gode opplæringsprogrammer med Torstein Bae som mange lærere benytter seg av. Det er også inspirerende å se hvordan næringslivet engasjerer seg, for eksempel gjennom Entercard.no sitt initiativ der ansatte utdannes til sjakklærere og bidrar frivillig i SFO. Dette viser en bred anerkjennelse av sjakkens verdi, langt utover selve spillet.
Fra sjakkbrett til livsmestring: Overførbare ferdigheter
Noe av det mest fascinerende med sjakk er hvordan ferdighetene man utvikler ved brettet, har en utrolig overføringsverdi til andre arenaer i livet. En artikkel i DN.no belyste hvordan sjakk kan forme bedre forretningsfolk, men de samme prinsippene gjelder i høyeste grad for elevers utvikling. Evnen til strategisk tenkning – å se fremover, planlegge og vurdere konsekvenser – er fundamental. Sjakk lærer oss også forhandlingsevner, ikke nødvendigvis i form av pruting, men i å forstå motpartens perspektiv, kommunisere intensjoner (gjennom trekk!) og noen ganger akseptere kompromisser for å nå et større mål. Videre trener sjakk evnen til å «komme til kjernen i ting», å skille vesentlig frauvesentlig informasjon, en kritisk ferdighet i vår tids informasjonsflom. Og ikke minst: verdien av grundige forberedelser – å studere «teori» og lære av tidligere erfaringer.
Disse ferdighetene – kritisk tenkning, kreativitet, problemløsning, tilpasningsdyktighet og evnen til å reise seg etter et nederlag (resiliens) – er selve grunnlaget for livsmestring. De er avgjørende for å lykkes i videre utdanning, i arbeidslivet og i livet generelt. Som Dr. Milan Vukcevich sa det: «Sjakk tvinger en til å utvikle sin egen metode for å løse problemer som kan brukes gjennom hele livet.» Det handler om å bli en bedre tenker, uavhengig av om man sikter mot sjakktoppen eller helt andre mål.
En annen viktig dimensjon er sjakkens inkluderende natur. Ved sjakkbrettet møtes vi på tvers av alder, kjønn, kulturell bakgrunn og sosiale skillelinjer. Det er et felles språk som alle kan lære. Vi har sett i skolesjakken at jenteandelen ofte er høyere enn i tradisjonelle sjakklubber, noe som er svært positivt. Sjakk kan bygge broer og skape et fellesskap der alle kan delta og oppleve mestring på egne premisser.
Sjakkens trekk mot fremtiden i norsk utdanning
Vi har kommet langt med å integrere sjakk i norske skoler, og det er utrolig inspirerende å se engasjementet hos både elever, lærere og organisasjoner. De mange positive erfaringene og den solide internasjonale forskningen gir et sterkt fundament å bygge videre på. Samtidig er det viktig å anerkjenne at vi fortsatt har en vei å gå for å sikre at alle barn som ønsker det, får muligheten til å oppleve sjakkens gleder og fordeler som en del av skoletilbudet. Som det ble påpekt i en rapport fra Rogaland, har ressursene for å implementere dette systematisk i Norge vært noe begrenset, til tross for de overbevisende internasjonale resultatene.
Veien videre handler om å styrke og videreutvikle de gode strukturene som allerede er på plass. Kontinuerlig tilbud om god og tilgjengelig lærerutdanning, slik SkoleSjakken tilbyr, er avgjørende. Lærere trenger ikke være stormestere, men de trenger pedagogisk trygghet og verktøy for å bruke sjakk effektivt i klasserommet. Videreutvikling av norske undervisningsressurser som bygger på erfaringer fra aktører som NRK Skole, Aschehoug og Groruddalen Sjakkakademi, og som er tilpasset våre læreplaner, vil også være viktig. Kanskje kan vi også dra nytte av mer målrettet forskning på effektene av sjakk i en norsk skolekontekst?
Å satse på sjakk i skolen er etter min mening en investering i fremtiden. Det handler om mer enn å lære regler og trekk; det handler om å tenne en gnist for tenkning, strategi og problemløsning. Det handler om å utruste våre barn og unge med verktøy de trenger for å navigere i en stadig mer kompleks verden – tålmodighet, kritisk sans, kreativitet og evnen til å se muligheter der andre ser hindringer. Når vi setter sjakk på timeplanen, enten det er i mattetimen, i friminuttet eller på SFO, flytter vi ikke bare brikker på et brett. Vi er med på å bygge tenkende, reflekterte og strategiske individer, klare til å møte fremtiden – ett klokt trekk om gangen.
Leave a Reply